Märklin er det selskapet som kom var først ute med digital kontroll av modelljernbane. Det første settet av denne typen ble presentert på lektøysmessen i Nürnberg i 1979. Det ble sluppet for salg i Europa i 1985 og i USA i 1986. I USA ble systemet solgt under navnet Digital H0.

De nye dtrain-1148965_960_720igitale styringselementene

Systemet er lett å forstå, men fortsatt meget omfattende. Lokomotivene har hver sin Motorola chip, som knytter dem til den sentrale kontrollen (Produktnummer Märklin 6020/6021). Det hele kunne allerede den gang knyttes til en datamaskin, med sambandsenheten (Märklin 6050). Eventuelt kunne man bruke en styringsdekoder (Märklin 6083), sammen med et digitalt relee (6084), og feedbackmodulene (Märklin 6088).

Muligheten for komplekse systemer ble nå åpnet

De første systemet gjorde det mulig å kontrollere en ganske stor modellverden, på ganske enkelt og oversiktlig vis, selv om systemet, som alle tidlige digitale systemer, krevde en viss grunnleggende kunnskap om datamaskiner og om digitalisering av den første generasjonens type.

Til sammen kunne man altså nå styre 80 tog og 256 forskjellige tillegg på samme tid. Lokomotivene kunne styres på 14 forskjellige hastigheter, i tillegg til at lyset foran og bak kunne kontrolleres. Den som er god i regning forstår med dette at systemet fortsatt er enkelt om man sammenlikner med dagens datateknologi. Vi snakker om en total datakommunikasjon over 1 536 bits. Men siden systemet baserte seg på et trinærsystem, i stedet for på det i dag mer vanlige binærsystemet, er den faktiske bitsmengden på 1024 bits, altså tilsvarende 1 kilobit. For overgangen fra elektroniske systemer var dette likevel imponerende, og økte muligheten for kompleks kontroll og styring til de mangedobbelte.

Systemet fornyes i 1993

Fra 1993 ble styringssystemet fornyet. Nå kunne man styre flere funksjoner, og retningskontrollen ble absolutt. Systemfornyelsen var kompatibel med den første modellen, på alle måter.